Dag to - Haba na haba

Klokka begynner nå å nærme seg 18.00 på Lørdagskveld. Vi har klart å presse alle 8 pluss 3 frisører og ei søt jente, inn på hostelet sin salong. Salongen er som lundheims soverom x2. så ja, her er det trangt og koselig. Med rundt fem forskjellige samtaler gående på en gang er det skikkelig frisørstemning. Ida sitter nå i stolen å får fulldekkende fletter, noe disse søte damene har klart å overtale oss alle om å gjøre.

VI har hatt en veldig spennende dag i dag. Vi har vært med “Haba na Haba” ( En musikk, dans, dramagruppe, som jobbe med Mysa) i et slumområde som ligger i nærheten av Mathareområdet. Haba na Haba jobber med å informere om blant annet HIV/ADIS , noe vi gjorde i dag. Da vi kjørte inn i området, med vår store hvite minibuss var stemningen temmelig spent. Det er ikke lett å bevege seg usynelig rundt som hvit i dette området. Det tok ikke lang tid før bilen var omringet av smilende barn som løp etter og ropte “mosongo , Mosongo!!” (Hvite mennesker) . Vel ute av bilen var vi omringet av rundt 50 barn som stirret på oss. Litt klein og pinlig stemning i begynnelsen, men den ble fort brutt da et av barna utbryter “Mosongo, mosongo, please touch me”. Da var isen brutt. Vi ruslet gjennom slumgatene sammen med Haba na Haba , for å være med å se på deres gateteater, med en hale var barn. Selvfølgelig klarte Jasmin å skli på et banaskall å falle på ræva.. hihi... Eivind, Jeg og Ida var så heldige å bli dratt foran hele folkemengden å måtte danse sammen med teatergruppa. Av en eller merkelig grunn var det mange som lo. Gyrid fikk det heldigvis på film….. Etterpå ble det masse fotografering av barna, vi som går foto prøvde febrilsk å huske det Peter prøvde å forklare oss før vi reiste om å fotografere afrikanere. Helt ærlig endte vi nok opp med å bare prøve oss frem. ( sorry Peter). Rundt klokken 2 reiste vi for å spise middag . Dennis, sjåføren vår, viste oss en god Kenyansk restaurant.

Vel hjemme på hostellet begynte det å striregne. Vi jentene følte for å ta en dusj å stelle oss litt. Jeg skulle da gå å tisse, på den fantastiske seteløse doen vår. Med dorullen i handa (for dorull er ikke en selvfølge her nede, å ingenting skal røre gulvet) konsentrert om å ikke trø i mystiske dammer på doen , med buksa på knærne slår min klumsenhet inn. Selvfølgelig klarer jeg da å miste hele dorullen ned i do… Planen var å liste seg stille ut å late som ingenting, men der var plutselig Jasmin og Ida. Ida var som alltid heeelt kriiise nødt til å tisse, og jeg måtte innrømme at dorullen vår lå i do, å jeg hadde ingen planer om å bruke mine fingre til å ta dem opp. SÅ det måtte Jasmin gjøre. Men Ida hadde ikke tid til å vente, å sier i fortvilelse “NÅ GÅR DET SNART GALT”, hun ser seg stresset rundt og får øye på et pissoar litt for høyt oppe på veggen. Ida drar av seg trusa (hun har jo aldri bukse på likevel) , balanserer på tå å sikter. Synet av en veldig salig Ida balansere halvveis sittende i et gammelt pissoar, som er alt for høyt oppe , er virkelig noe som hadde fortjent å bli foreviget med foto, men jeg var liksom litt grodd fast , så beklager alle sammen, blir ikke noe bilde…. Men tror ikke jeg glemmer det med det første.. Men nå er Ida snart ferdig, og vi skal raide restauranten før de stenger. GOD NATT!

Hilsen Marianne :)