Janne og Jasmin da vi var på besøk ute i jungelen og spiste lunsj med de lokale.
Vandrende bagasje med elever under, på markedet i Colombo.
Ida, Raymond og Marianne med srilankiske teplantasjer i bakgrunnen.
Jasmin utenfor bilen vår.
torsdag 17. februar 2011
Bilder!
Jeg tenkte jeg skulle legge inn noen bilder her, det blir litt kjedelig med bare tekst i lengden. Det blir ikke så mange siden det tar så lang tid å laste opp her, men det er i hvert fall bedre enn ingenting! Det går an å trykke på dem for å se dem større.
Janne og Jasmin da vi var på besøk ute i jungelen og spiste lunsj med de lokale.
Vandrende bagasje med elever under, på markedet i Colombo.
Ida, Raymond og Marianne med srilankiske teplantasjer i bakgrunnen.
Jasmin utenfor bilen vår.
Janne og Jasmin da vi var på besøk ute i jungelen og spiste lunsj med de lokale.Vandrende bagasje med elever under, på markedet i Colombo.Ida, Raymond og Marianne med srilankiske teplantasjer i bakgrunnen.Jasmin utenfor bilen vår.
10.-17. februar
Hei! Naa har det skjedd ganske mye siden sist, saa jeg skal proeve aa faa skrevet litt om alt vi har gjort de siste dagene. Jeg sitter paa hotellets pc, saa beklager hvis det er slitsomt aa lese.
Den 10. februar skulle vi dra tilbake til det foerste hotellet vi bodde paa i Colombo, men de hadde selvfoelgelig leid ut rommene vaare til noen andre... Det var egentlig like greit, for det eneste hotellet i omraadet som hadde nok rom til oss var Grand Oriental Hotel, og der var det kjempefint! Vi fikk store senger, air condition, og ordentlig dusj! Skikkelig deilig aa faa vasket seg ordentlig etter en uke i varme, fuktige Galle. Dagen etter dro vi og besoekte et barnehjem, jeg tror Marianne skulle skrive om det, saa det faar dere sikkert hoere mer om senere.
13. februar sjekket vi ut fra Grand Oriental, satte oss i en minibuss og kjoerte avgaarde mot Maskeliya. Det ligger mye hoeyere enn Colombo, saa vi kjoerte ut paa landet og opp i fjellene, paa smale, bratte, svingete veier. Utsikten var helt fantastisk, asiatiske jungelkledde fjellsider er utrolig fine, og det var tebusker overalt. Vi sov en natt paa et gjestehus ved foten av Adam's Peak, og dagen etter var det mer kjoering paa smale veier. Vi dro og moette noen folk som driver med mikrofinans, og de tok oss med til en liten landsby der vi skulle sove hjemme hos lokale familier. De fleste sov to og to hos familiene sine, men jeg og Raymond sov alene. Det var litt skummelt syns jeg, var litt usikker paa om vi kom til aa forstaa hverandre, men det gikk faktisk veldig bra. Familien min, som bestod av mann, kone, datter og soenn, var kjempekoselige. Baade faren og datteren kunne en del engelsk, saa vi klarte aa prate litt med hverandre ogsaa. Utpaa kvelden fikk jeg middag av dem, det var en slags nudler, dhal og noen sterke, rosa kokosgreier. Det var veldig godt naar man blandet det sammen. Jeg proevde foerst aa spise med skje, men saa ville faren laere meg aa spise med fingrene saann som de gjoer. Det var ganske vanskelig foerst, og jeg griste masse, men etter hvert fikk jeg det faktisk til ganske bra. Etter middag kom det masse gjester paa besoek, jeg viste dem bilde fra Norge, og de syns det saa veldig rart ut med snoe. De syns ogsaa at vi nordmenn ser veldig gamle ut, og ble helt sjokkerte da jeg sa at jeg var 18. De trodde jeg var minst 30... Saa gikk vi og la oss ganske tidlig siden de staar opp ved soloppgang her (rundt 05:30-06:00). Sengen var steinhard, men jeg sov faktisk ganske godt, og dagen etter fikk jeg frokost foer vi dro tilbake til gjestehuset vi sov paa dagen foer. Jeg klarte selvfoelgelig aa paadra meg lopper denne natten, ikke overraskende siden jeg er en magnet paa alle mulige smaakryp som stikker og biter. Jeg ble til og med bitt av en ekkel larve saa det begynte aa bloe, visste ikke at det gikk an engang... Uansett var det virkelig en opplevelse aa bo hjemme hos en tamilsk familie for en dag, det var kjempegoey!
Den 16. gikk Eivind og Raymond opp Adam's Peak mens vi jenter tok igjen litt soevn fra natten foer, og saa stappet vi oss inn i en alt for liten bil og kjoerte til Kandy hvor vi er naa. Det er kjempefint her, sol og ca 25 grader, og i dag har vi vaert paa markedet. Vi blir vaerende i Kandy noen dager, og her skal vi blant annet se paa et tempel der de sier at de har en av Buddhas tenner, og saa skal vi besoeke et elefantsykehus og gaa paa det ordentlig store markedet. Det meste var nemlig stengt i dag fordi det er fullmaanedag, en helligdag for buddhistene her. Jeg gleder meg masse til alt vi skal gjoere fremover, tror det blir kult. Og saa faar vi kjoere masse tuk-tuk her, det er saa goey!
Haaper dere har det bra der hjemme, savner dere masse selv om det er kjempefint her ogsaa :)
- Gyrid
Den 10. februar skulle vi dra tilbake til det foerste hotellet vi bodde paa i Colombo, men de hadde selvfoelgelig leid ut rommene vaare til noen andre... Det var egentlig like greit, for det eneste hotellet i omraadet som hadde nok rom til oss var Grand Oriental Hotel, og der var det kjempefint! Vi fikk store senger, air condition, og ordentlig dusj! Skikkelig deilig aa faa vasket seg ordentlig etter en uke i varme, fuktige Galle. Dagen etter dro vi og besoekte et barnehjem, jeg tror Marianne skulle skrive om det, saa det faar dere sikkert hoere mer om senere.
13. februar sjekket vi ut fra Grand Oriental, satte oss i en minibuss og kjoerte avgaarde mot Maskeliya. Det ligger mye hoeyere enn Colombo, saa vi kjoerte ut paa landet og opp i fjellene, paa smale, bratte, svingete veier. Utsikten var helt fantastisk, asiatiske jungelkledde fjellsider er utrolig fine, og det var tebusker overalt. Vi sov en natt paa et gjestehus ved foten av Adam's Peak, og dagen etter var det mer kjoering paa smale veier. Vi dro og moette noen folk som driver med mikrofinans, og de tok oss med til en liten landsby der vi skulle sove hjemme hos lokale familier. De fleste sov to og to hos familiene sine, men jeg og Raymond sov alene. Det var litt skummelt syns jeg, var litt usikker paa om vi kom til aa forstaa hverandre, men det gikk faktisk veldig bra. Familien min, som bestod av mann, kone, datter og soenn, var kjempekoselige. Baade faren og datteren kunne en del engelsk, saa vi klarte aa prate litt med hverandre ogsaa. Utpaa kvelden fikk jeg middag av dem, det var en slags nudler, dhal og noen sterke, rosa kokosgreier. Det var veldig godt naar man blandet det sammen. Jeg proevde foerst aa spise med skje, men saa ville faren laere meg aa spise med fingrene saann som de gjoer. Det var ganske vanskelig foerst, og jeg griste masse, men etter hvert fikk jeg det faktisk til ganske bra. Etter middag kom det masse gjester paa besoek, jeg viste dem bilde fra Norge, og de syns det saa veldig rart ut med snoe. De syns ogsaa at vi nordmenn ser veldig gamle ut, og ble helt sjokkerte da jeg sa at jeg var 18. De trodde jeg var minst 30... Saa gikk vi og la oss ganske tidlig siden de staar opp ved soloppgang her (rundt 05:30-06:00). Sengen var steinhard, men jeg sov faktisk ganske godt, og dagen etter fikk jeg frokost foer vi dro tilbake til gjestehuset vi sov paa dagen foer. Jeg klarte selvfoelgelig aa paadra meg lopper denne natten, ikke overraskende siden jeg er en magnet paa alle mulige smaakryp som stikker og biter. Jeg ble til og med bitt av en ekkel larve saa det begynte aa bloe, visste ikke at det gikk an engang... Uansett var det virkelig en opplevelse aa bo hjemme hos en tamilsk familie for en dag, det var kjempegoey!
Den 16. gikk Eivind og Raymond opp Adam's Peak mens vi jenter tok igjen litt soevn fra natten foer, og saa stappet vi oss inn i en alt for liten bil og kjoerte til Kandy hvor vi er naa. Det er kjempefint her, sol og ca 25 grader, og i dag har vi vaert paa markedet. Vi blir vaerende i Kandy noen dager, og her skal vi blant annet se paa et tempel der de sier at de har en av Buddhas tenner, og saa skal vi besoeke et elefantsykehus og gaa paa det ordentlig store markedet. Det meste var nemlig stengt i dag fordi det er fullmaanedag, en helligdag for buddhistene her. Jeg gleder meg masse til alt vi skal gjoere fremover, tror det blir kult. Og saa faar vi kjoere masse tuk-tuk her, det er saa goey!
Haaper dere har det bra der hjemme, savner dere masse selv om det er kjempefint her ogsaa :)
- Gyrid
lørdag 12. februar 2011
Oppsummering
Da var det min tur til å oppdatere litt :)
Vi begynner 09.02. Denne dagen hadde vi også et opplegg med Strømme stiftelsen. I dag kjørte vi i 2 1/2 time til opplegge med Strømme. Vi fikk informasjon om hva de gjør. Bl.a. oppfordrer folk til å dyrke sin egen te. Vi dro langt om ikke lenger til noen mennesker som bodde for seg selv høyt oppe i jungelen. Der de hadde laget sin egen te- hage. De var gjestfrie som de fleste her virker å være og vi ble tilbud hønning som så ut som godter og noe blad greier med frø inni som jeg selv valgte å takke nei til. Det er veldig spennende å bli tilbudt all slags mulige ukjente matretter, men det kan bli litt i det meste laget har i hvert fall jeg kjent. I hvert fall når en ikke er sikker på om magen kommer til å ta det imot eller ei.
Vi dro videre fikk besøke en gruppe kvinner som bodde langt ute i skogen. Vi måtte over en skummel hengebro for å komme til dem. De sorterte ut stenene i jorden som de dermed puttet oppi små plastikkposer. Deretter ble planten dyrket. De gjorde en god jobb og de hadde god peiling på hva de gjorde på. De var også veldig gjestfrie. Vi fikk lunsj av de (som en middag for oss). Ris, papadan og mye mer. De lokale latterliggjorde oss da noen av oss prøvde å spise med hendene. Jeg tror vi trenger litt mer trening..
Etter dette var vi innom et annet sted der de også laget te.
Så dro vi videre til en barneklubb der vi ble så og si kongelig mottatt. Det sto en mann og trommet og fire gutter med et fantastisk antrekk på seg og tok oss hjertlig imot med en flott rytmisk dans oppover dit vi skulle være. Da vi kom opp var det kjempe mange barn, store og små som. Barna selv stod fram og gjorde forskjellige ting som forskjellige dans og sang. Det var utrolig moro og spennende å ta del I :)
Klubben har en årlig plan der de har en plan for hver måned. Det kan være f. eks å lage pynt og forberede til høytider, besøke eldre og gi dem mat osv. Det var spennende å se, Etter all moro måtte vi ta kvelden da det begynte å bli veldig sent. Vi startet dermed den 2 1/2 lange bussturen hjem igjen til hotellet.
Vi hadde også blitt invitert til sjåføren vår denne kvelden, noe som ble litt vanskelig på grunn av en lang og og varm dag. Det ble til at Eivind, Raymond, Marianne og jeg dro til han og familien hans sent på kvelden. elleve/ halv tolv tiden. Det er veldig uvanlig at lokale her på Sri Lanka spiser mat senere enn rundt klokken åtte, så det var litt ubehagelig å måtte "trenge seg innpå" så sent om kvelden, men vi gjorde det likevel fordi han hadde så lyst på besøk av oss. Det var utrolig god mat å få og gjestfriheten deres er så utrolig stor. Vi hadde det veldig koselig på tross av at det kun var vi fire som spiste maten og vi fikk hilse på hans kone og datter som han vekket for besøket. Dette var også et minne for livet som vi skal ta med oss videre :)
Dette var alt for i kveld, nå må jeg nesten si natta <3
Janne :)
Vi begynner 09.02. Denne dagen hadde vi også et opplegg med Strømme stiftelsen. I dag kjørte vi i 2 1/2 time til opplegge med Strømme. Vi fikk informasjon om hva de gjør. Bl.a. oppfordrer folk til å dyrke sin egen te. Vi dro langt om ikke lenger til noen mennesker som bodde for seg selv høyt oppe i jungelen. Der de hadde laget sin egen te- hage. De var gjestfrie som de fleste her virker å være og vi ble tilbud hønning som så ut som godter og noe blad greier med frø inni som jeg selv valgte å takke nei til. Det er veldig spennende å bli tilbudt all slags mulige ukjente matretter, men det kan bli litt i det meste laget har i hvert fall jeg kjent. I hvert fall når en ikke er sikker på om magen kommer til å ta det imot eller ei.
Vi dro videre fikk besøke en gruppe kvinner som bodde langt ute i skogen. Vi måtte over en skummel hengebro for å komme til dem. De sorterte ut stenene i jorden som de dermed puttet oppi små plastikkposer. Deretter ble planten dyrket. De gjorde en god jobb og de hadde god peiling på hva de gjorde på. De var også veldig gjestfrie. Vi fikk lunsj av de (som en middag for oss). Ris, papadan og mye mer. De lokale latterliggjorde oss da noen av oss prøvde å spise med hendene. Jeg tror vi trenger litt mer trening..
Etter dette var vi innom et annet sted der de også laget te.
Så dro vi videre til en barneklubb der vi ble så og si kongelig mottatt. Det sto en mann og trommet og fire gutter med et fantastisk antrekk på seg og tok oss hjertlig imot med en flott rytmisk dans oppover dit vi skulle være. Da vi kom opp var det kjempe mange barn, store og små som. Barna selv stod fram og gjorde forskjellige ting som forskjellige dans og sang. Det var utrolig moro og spennende å ta del I :)
Klubben har en årlig plan der de har en plan for hver måned. Det kan være f. eks å lage pynt og forberede til høytider, besøke eldre og gi dem mat osv. Det var spennende å se, Etter all moro måtte vi ta kvelden da det begynte å bli veldig sent. Vi startet dermed den 2 1/2 lange bussturen hjem igjen til hotellet.
Vi hadde også blitt invitert til sjåføren vår denne kvelden, noe som ble litt vanskelig på grunn av en lang og og varm dag. Det ble til at Eivind, Raymond, Marianne og jeg dro til han og familien hans sent på kvelden. elleve/ halv tolv tiden. Det er veldig uvanlig at lokale her på Sri Lanka spiser mat senere enn rundt klokken åtte, så det var litt ubehagelig å måtte "trenge seg innpå" så sent om kvelden, men vi gjorde det likevel fordi han hadde så lyst på besøk av oss. Det var utrolig god mat å få og gjestfriheten deres er så utrolig stor. Vi hadde det veldig koselig på tross av at det kun var vi fire som spiste maten og vi fikk hilse på hans kone og datter som han vekket for besøket. Dette var også et minne for livet som vi skal ta med oss videre :)
Dette var alt for i kveld, nå må jeg nesten si natta <3
Janne :)
onsdag 9. februar 2011
Opplegg med Strømmestiftelsen!
I går hadde vi det første opplegget som var med Strømmestiftelsen. Vi dro å så på mikrofinansprosjekt, vi kjørte fra byen Galle som Marianne har fortalt om i ca en halv time-tre kvarter for å komme oss til hovedkontoret de har. Det første vi hadde var "refreshings" som de kalte det. Vi fikk kake, fiskegreie, ris og mye mer. Så hadde vi et møte hvor vi ble fortalt om hva det var som skulle skje i dag. Når vi er med strømme snakker ofte de som har foredragene/forklaringene på sitt språk, mens de som jobber for Strømme i Sri Lanka oversetter så vi kan forstå. Men det er ikke bare bare og få med seg alt som blir sagt, man faller fort ut når det går både på språket i landet og det engelske. Men alt kom på plass når vi dro på besøk til de forskjellige stedene.
Det stedet vi var på som satte mest inntrykk var et stykke til inn i landsbyen, vi møtte familier og en bygd som var veldig koselig! Det var et mikrofinansprosjekt hvor flere familier har gått sammen om å hjelpe hverandre til å få en bedre hverdag og hvordan de skal få til å lage et samfunn. Det er helt utrolig å se hvor godt et slikt samfunn fungerer i det virkelige liv. Pengene vi gir til Strømmestiftelsen går faktisk til ting som både fungerer godt og som er positivt og som det er et behov for! Spesielt når skolen våres støtter og har et samarbeid med Strømme, så er det en utrolig opplevelse, erfaring og en unik mulighet til å se hva vi hjelper, hvem vi arbeider med og mye mye mer.
Etter en samtale med samfunnet, det var bare kvinner der når vi hadde diskusjonen fordi mennene var ute å jobbet. Så ble vi delt inn i to grupper som bestod av: Eivind, Marianne, Ida og Gyrid på en mens, Åshild, Raymond, Janne og jeg var på en annen tur. Vi skulle i hovedsak besøke 2 hus hver, men gruppa mi fikk besøke et 3. for å se forskjellen på de som er inne i samfunnet og som har mulighet til å bidra, og få støtte. Og på ei dame som har mistet utrolig mye og som ikke en gang tørr å bo i sitt eget hus.
Den første familien gruppen jeg var i besøkte hadde masse grønnsaker og frukt som ble dyrket, denne dama som bodde her med familien sin gjorde utrolig mye av arbeidet selv. Hun sår sine egne grønnsaker og frukt fordi det uansett er dyrt å kjøpe, så kan hun faktisk tjene penger på å dyrke sitt eget ved å selge det som blir til overs. Hun hadde også en symaskin som hun lagde klær til barna sine og ting til huset. Men hun lagde ikke ting til å selge, fordi hun hadde en del arbeid og gjøre, så hun hadde ikke tid til å gjøre dette til en jobb og inntekt. Mens mannen hennes jobber faktisk i byen vi bor i og selger leker. Men det er en ganske lang vei å dra, så han er borte ganske mye av tiden han kunne vært hjemme på, men penger må de ha.
Den andre familien vi besøkte var det ei ung dame som bodde med to sønner. De hadde også en kattunge, de hadde en liten kiosk hvor de solgte varer som de handlet inn til en gang i uka. De reiste også et godt stykke for å kunne handle inn det de trengte. og kommentaren var "de selger så mye at de må ta en storhandel en gang i uka". Så det vil si at ting selges mye mindre av enn hva det gjøres hjemme i Norge. Men det var utrolig positivt at de hadde fått startet sin egen butikk i hjemmet, det er pga at da hadde damen i huset noe hun kunne få inntekt av også og ikke bare kunne lene seg til mannens inntekt. Det var noe av det mest positive med det, fordi mannen har akkurat vært syk og vært en del på sykehus som har gjort at den inntekten de får fra butikken er den de lever av når mannen er syk.
Så var det den tredje og siste familien vi skulle besøke etter dagens utflukt. Og dette var en dame med 3 sønner og hadde et øyet hun har mistet. Hun har en mann som er faren til alle de tre sønnene, men etter at den eldste kom har han forsvunnet og kommet etterhvert med årene, så hun har hatt en ekstremt av/på forhold. og i huset hun bor i hadde det falt ned noe fra taket som gjorde at hun mistet øyet sitt, så den dag i dag tørr hun ikke å sove i sitt eget hus, forsørge seg selv eller noen ting. Hun er nødt til å bygge seg på topp på nytt og få tilbake selvtillitt og gnist for å kunne få tilbake energien og lysten til å kunne gjøre noe. Hun sliter fælt med å få en jobb pga det med øyet sitt, og det er utrolig trist! Men hun har heldigvis en søster som hjelper henne med soveplass og mat =)!
Etter at vi hadde vært på besøk her var det tilbake til kontoret, fikk vi lov til å sitte bakpå en pickup, Janne, Raymond og Jeg var de første som fikk sitte på en kort strekning litt tidligere. Men på vei til kontoret ble det, Janne, Marianne, Raymond, Ida og meg som satt baki. Hvor mange globalt elever kunne vi få plass til? Det var ganske trangt med 5 stk, men vi skulle dra å se på en elv så fikk vi jaggu meg plass til 6 stykker, altså alle globalt elevene =)! Dette var utrolig stas, vi ble helt hekta på å sitte bakpå pickupen!!! film skal vi få lagt ut bare vi får bedre nett, er ikke sikkert vi får til det før vi er hjemme igjen på norsk jord. Etter dette var det tilbake til Galle og spise litt, ha møte om dagen etterpå osv. Janne og Jeg fikk nakke/rygg massasje og ansiktsbehandling, men det kunne godt vært litt hardere på massasjen. Men det var veldig veldig greit!
Flere innlegg kommer senere =D
Hilsen Jasmin!
Det stedet vi var på som satte mest inntrykk var et stykke til inn i landsbyen, vi møtte familier og en bygd som var veldig koselig! Det var et mikrofinansprosjekt hvor flere familier har gått sammen om å hjelpe hverandre til å få en bedre hverdag og hvordan de skal få til å lage et samfunn. Det er helt utrolig å se hvor godt et slikt samfunn fungerer i det virkelige liv. Pengene vi gir til Strømmestiftelsen går faktisk til ting som både fungerer godt og som er positivt og som det er et behov for! Spesielt når skolen våres støtter og har et samarbeid med Strømme, så er det en utrolig opplevelse, erfaring og en unik mulighet til å se hva vi hjelper, hvem vi arbeider med og mye mye mer.
Etter en samtale med samfunnet, det var bare kvinner der når vi hadde diskusjonen fordi mennene var ute å jobbet. Så ble vi delt inn i to grupper som bestod av: Eivind, Marianne, Ida og Gyrid på en mens, Åshild, Raymond, Janne og jeg var på en annen tur. Vi skulle i hovedsak besøke 2 hus hver, men gruppa mi fikk besøke et 3. for å se forskjellen på de som er inne i samfunnet og som har mulighet til å bidra, og få støtte. Og på ei dame som har mistet utrolig mye og som ikke en gang tørr å bo i sitt eget hus.
Den første familien gruppen jeg var i besøkte hadde masse grønnsaker og frukt som ble dyrket, denne dama som bodde her med familien sin gjorde utrolig mye av arbeidet selv. Hun sår sine egne grønnsaker og frukt fordi det uansett er dyrt å kjøpe, så kan hun faktisk tjene penger på å dyrke sitt eget ved å selge det som blir til overs. Hun hadde også en symaskin som hun lagde klær til barna sine og ting til huset. Men hun lagde ikke ting til å selge, fordi hun hadde en del arbeid og gjøre, så hun hadde ikke tid til å gjøre dette til en jobb og inntekt. Mens mannen hennes jobber faktisk i byen vi bor i og selger leker. Men det er en ganske lang vei å dra, så han er borte ganske mye av tiden han kunne vært hjemme på, men penger må de ha.
Den andre familien vi besøkte var det ei ung dame som bodde med to sønner. De hadde også en kattunge, de hadde en liten kiosk hvor de solgte varer som de handlet inn til en gang i uka. De reiste også et godt stykke for å kunne handle inn det de trengte. og kommentaren var "de selger så mye at de må ta en storhandel en gang i uka". Så det vil si at ting selges mye mindre av enn hva det gjøres hjemme i Norge. Men det var utrolig positivt at de hadde fått startet sin egen butikk i hjemmet, det er pga at da hadde damen i huset noe hun kunne få inntekt av også og ikke bare kunne lene seg til mannens inntekt. Det var noe av det mest positive med det, fordi mannen har akkurat vært syk og vært en del på sykehus som har gjort at den inntekten de får fra butikken er den de lever av når mannen er syk.
Så var det den tredje og siste familien vi skulle besøke etter dagens utflukt. Og dette var en dame med 3 sønner og hadde et øyet hun har mistet. Hun har en mann som er faren til alle de tre sønnene, men etter at den eldste kom har han forsvunnet og kommet etterhvert med årene, så hun har hatt en ekstremt av/på forhold. og i huset hun bor i hadde det falt ned noe fra taket som gjorde at hun mistet øyet sitt, så den dag i dag tørr hun ikke å sove i sitt eget hus, forsørge seg selv eller noen ting. Hun er nødt til å bygge seg på topp på nytt og få tilbake selvtillitt og gnist for å kunne få tilbake energien og lysten til å kunne gjøre noe. Hun sliter fælt med å få en jobb pga det med øyet sitt, og det er utrolig trist! Men hun har heldigvis en søster som hjelper henne med soveplass og mat =)!
Etter at vi hadde vært på besøk her var det tilbake til kontoret, fikk vi lov til å sitte bakpå en pickup, Janne, Raymond og Jeg var de første som fikk sitte på en kort strekning litt tidligere. Men på vei til kontoret ble det, Janne, Marianne, Raymond, Ida og meg som satt baki. Hvor mange globalt elever kunne vi få plass til? Det var ganske trangt med 5 stk, men vi skulle dra å se på en elv så fikk vi jaggu meg plass til 6 stykker, altså alle globalt elevene =)! Dette var utrolig stas, vi ble helt hekta på å sitte bakpå pickupen!!! film skal vi få lagt ut bare vi får bedre nett, er ikke sikkert vi får til det før vi er hjemme igjen på norsk jord. Etter dette var det tilbake til Galle og spise litt, ha møte om dagen etterpå osv. Janne og Jeg fikk nakke/rygg massasje og ansiktsbehandling, men det kunne godt vært litt hardere på massasjen. Men det var veldig veldig greit!
Flere innlegg kommer senere =D
Hilsen Jasmin!
mandag 7. februar 2011
Hei hei!
Nå er vi i verdens søteste lille by, Galle, som ligger inni et fort. Må være den koseligste byen i verden. her ligger det tett i tett med gamle,små murhus, butikker cafer og gallerier. Vi har rukket å etablere oss litt i byen, vi har fått oss en "stamcafè", Serendipity, som er en liten kunstcafè med kraftig hippiefølelse. Her er det umulig og ikke slappe av, noe som merkes på de ansatte, ettersom det tar rundt en time å lage en sandwich... men så er maten veldig god da. I går feriet de bursdagen til Bob Marley. Mesteparten av dagen i dag har det lagt en eller annen gp-elev lett hennslengt i en av de FANTASTISKE sofane, så kort sagt, det har vært en slapp da. For å understreke dette, Gyrid, Ida og Janne sov til 12.30!
Dagen i går fikk vi gjort litt mer. Vi var på biltur med flere stopp rundt om i byen. Vi så blandt annet "fiskepinnemenn". fiskere som sitter på høye pinner uti vannet å fisker med tynne pinner etter småfisk. Det var gøy å se, samtidig som litt skuffende. Ettersom det var ganske turistifisert. Mennene kledde på seg bare fordi vi kom, i stedet for å faktisk fiske. Men dette gjorde at vi også fikk prøve da, og det synes Jeg Ida og Raymond var gøy. All ros til mennene som orker å sitte på de tynne pinnene hele dagen, jeg fikk vondt etter bare en liten stund.
Så gikk turen til te-plantasjen. Her dyrket de mange forskjellige teer. Blandt annet "White virgin tea". Denne teen ble først plukket av unge jomfruer, den var aldri rørt av menneskehender men klippet av med gull-saks og ned i en gullbolle. Også i dag er teen urørt av menneskehånd , men klippes med vanlig saks og bolle, av jenter. det er bare de ytterste spirene av planten som brukes, så de klarer bare å produsere 4 kg i månden. etter et gående foredrag i åkerne , som jeg syntes var veldig interresant fikk vi smake på 2 tesorter, og sjokoladekake :D etter pausen fikk vi full omvisning i produksjonshallen. Vi fikk også en sje med alle de forskjellige teene de hadde. Til sist gikk vi inn i te-butikken, her var alle produktene 100% økologiske, fra te til vaniljestenger og lepåmade, tror alle handlet noe her.
Etter plantasjen gikk turen til et skilpaddeklekkeri. her jobbet de for å opparbeide en større bestand av de fem forskjellige typene havskilpadde. Eggene de hadde ble samlet inn fra strender rundtom i området. Etter de klekkes slippes de som oftest ut i havet med en gang, slik at det skal bli så naturlig som mulig. Om skilpaddene kommer for tidlig eller av andre grunner ikke er av optimal helse blir de holdt i fangenskap til de kan klare seg selv. Noen av skilpaddene blir brukt til å utdanne skoleungdom og blir derfor holdt på klekkeriet i flere år før de slippes ut. Klekkeriet hjelper ogspå skadde skilpadder.
Til sist besøkte vi to buddist-templer. Spessielt det siste var veldig stilig å besøke. Tempetet lå på toppen av et fjell, inni en stor stein. Rundt var det flere små ganger som førte til forskjellige bønnesteder. Tempelet hadde også et svært tre som var tatt som stikling fra det treet som den opprinnelige Buddah satt under. Vi finn omcisning av en munk, som nok var litt overgitt over hvor lite vi kunne, men veldig tolmodig og forklarte oss alt vi trengte å vite. Vi har forresten funnet Dennis 2! (sjåføren vår i Afrika). Han kjørte oss rundt hele denne dagen og skal kjøre oss rundt de nærmeste dagene også.
Vi har det flott! Alle er like hele, ingen har forsvunnet eller blitt tatt av flom, og alle er relativt friske , med noen perioder av hjemlengsel:D
I morgen skal vi begynne på vårt opplegg med strømme :) Det blir bra, vi gleder oss masse.
- Marianne
Nå er vi i verdens søteste lille by, Galle, som ligger inni et fort. Må være den koseligste byen i verden. her ligger det tett i tett med gamle,små murhus, butikker cafer og gallerier. Vi har rukket å etablere oss litt i byen, vi har fått oss en "stamcafè", Serendipity, som er en liten kunstcafè med kraftig hippiefølelse. Her er det umulig og ikke slappe av, noe som merkes på de ansatte, ettersom det tar rundt en time å lage en sandwich... men så er maten veldig god da. I går feriet de bursdagen til Bob Marley. Mesteparten av dagen i dag har det lagt en eller annen gp-elev lett hennslengt i en av de FANTASTISKE sofane, så kort sagt, det har vært en slapp da. For å understreke dette, Gyrid, Ida og Janne sov til 12.30!
Dagen i går fikk vi gjort litt mer. Vi var på biltur med flere stopp rundt om i byen. Vi så blandt annet "fiskepinnemenn". fiskere som sitter på høye pinner uti vannet å fisker med tynne pinner etter småfisk. Det var gøy å se, samtidig som litt skuffende. Ettersom det var ganske turistifisert. Mennene kledde på seg bare fordi vi kom, i stedet for å faktisk fiske. Men dette gjorde at vi også fikk prøve da, og det synes Jeg Ida og Raymond var gøy. All ros til mennene som orker å sitte på de tynne pinnene hele dagen, jeg fikk vondt etter bare en liten stund.
Så gikk turen til te-plantasjen. Her dyrket de mange forskjellige teer. Blandt annet "White virgin tea". Denne teen ble først plukket av unge jomfruer, den var aldri rørt av menneskehender men klippet av med gull-saks og ned i en gullbolle. Også i dag er teen urørt av menneskehånd , men klippes med vanlig saks og bolle, av jenter. det er bare de ytterste spirene av planten som brukes, så de klarer bare å produsere 4 kg i månden. etter et gående foredrag i åkerne , som jeg syntes var veldig interresant fikk vi smake på 2 tesorter, og sjokoladekake :D etter pausen fikk vi full omvisning i produksjonshallen. Vi fikk også en sje med alle de forskjellige teene de hadde. Til sist gikk vi inn i te-butikken, her var alle produktene 100% økologiske, fra te til vaniljestenger og lepåmade, tror alle handlet noe her.
Etter plantasjen gikk turen til et skilpaddeklekkeri. her jobbet de for å opparbeide en større bestand av de fem forskjellige typene havskilpadde. Eggene de hadde ble samlet inn fra strender rundtom i området. Etter de klekkes slippes de som oftest ut i havet med en gang, slik at det skal bli så naturlig som mulig. Om skilpaddene kommer for tidlig eller av andre grunner ikke er av optimal helse blir de holdt i fangenskap til de kan klare seg selv. Noen av skilpaddene blir brukt til å utdanne skoleungdom og blir derfor holdt på klekkeriet i flere år før de slippes ut. Klekkeriet hjelper ogspå skadde skilpadder.
Til sist besøkte vi to buddist-templer. Spessielt det siste var veldig stilig å besøke. Tempetet lå på toppen av et fjell, inni en stor stein. Rundt var det flere små ganger som førte til forskjellige bønnesteder. Tempelet hadde også et svært tre som var tatt som stikling fra det treet som den opprinnelige Buddah satt under. Vi finn omcisning av en munk, som nok var litt overgitt over hvor lite vi kunne, men veldig tolmodig og forklarte oss alt vi trengte å vite. Vi har forresten funnet Dennis 2! (sjåføren vår i Afrika). Han kjørte oss rundt hele denne dagen og skal kjøre oss rundt de nærmeste dagene også.
Vi har det flott! Alle er like hele, ingen har forsvunnet eller blitt tatt av flom, og alle er relativt friske , med noen perioder av hjemlengsel:D
I morgen skal vi begynne på vårt opplegg med strømme :) Det blir bra, vi gleder oss masse.
- Marianne
søndag 6. februar 2011
De siste fem dagene
Nå er det en stund siden siste innlegg, man blir visst litt slapp i tropevarmen... Jeg skal bare legge ut et raskt innlegg om hva som har skjedd siden sist og hvor vi er nå, så kommer det mer detaljerte innlegg fra de andre senere.
På torsdag besøkte vi den norske ambassaden i Colombo, der fikk vi vite litt mer om landet og hva Norge egentlig gjør her. De har ikke noe spesielt felt (i forhold til ambassaden i Uganda som jobber mye med homofiles rettigheter), men de har et spesielt bånd med myndighetene i Sri Lanka etter samarbeidet om fredsforhandlingene under borgerkrigen.
Dagen etter, fredag 4. februar, var Sri Lankas frigjøringsdag. De feirer ikke på langt nær like mye som vi gjør i Norge på 17. mai, det eneste er at alle har fri den dagen, og så har de en hovedfeiring ett sted i landet. Vi så litt av den på tv da vi spiste frokost den dagen, de hadde militærparade med korps, og alle soldatene bar på ekte våpen. Det så veldig strengt ut, og veldig annerledes fra Norge.
Senere den dagen fikk vi vite at det hadde begynt å regne i de flomrammede områdene i øst igjen, og at reiseprogrammet vårt måtte legges om på grunn av det. Vi skulle egentlig vært på et meditasjonssenter denne helgen, men det måtte utsettes og vi håper å få besøkt det om et par uker. Istedenfor har vi dratt til en koselig liten by i sør, vi tok lokaltoget i tre og en halv time, og nå bor vi inni et fort i en by som heter Galle (uttales omtrent som "gåll"). Her er det kjempevarmt, men utrolig fint, og mye roligere enn i hovedstaden. Alle er kjempehyggelige her, og det føles veldig trygt å gå rundt.
I dag, søndag, har vi blitt kjørt rundt av en veldig koselig sjåfør. Vi har sett fiskere på pinne, vært på en utrolig fin teplantasje, besøkt et skilpaddeklekkeri og to tempel. De andre legger nok ut mer detaljerte innlegg om det i morgen, det blir litt for mye hvis jeg skal skrive alt på en gang.
Marianne, Raymond og Ida prøver seg som "fiskere på pinne".
Marianne og Jasmin på teplantasjen.
Ida med en babyskilpadde på skilpaddeklekkeriet.
Det går an å trykke på bildene for å se dem større. Stay tuned for flere innlegg snart!
- Gyrid
På torsdag besøkte vi den norske ambassaden i Colombo, der fikk vi vite litt mer om landet og hva Norge egentlig gjør her. De har ikke noe spesielt felt (i forhold til ambassaden i Uganda som jobber mye med homofiles rettigheter), men de har et spesielt bånd med myndighetene i Sri Lanka etter samarbeidet om fredsforhandlingene under borgerkrigen.
Dagen etter, fredag 4. februar, var Sri Lankas frigjøringsdag. De feirer ikke på langt nær like mye som vi gjør i Norge på 17. mai, det eneste er at alle har fri den dagen, og så har de en hovedfeiring ett sted i landet. Vi så litt av den på tv da vi spiste frokost den dagen, de hadde militærparade med korps, og alle soldatene bar på ekte våpen. Det så veldig strengt ut, og veldig annerledes fra Norge.
Senere den dagen fikk vi vite at det hadde begynt å regne i de flomrammede områdene i øst igjen, og at reiseprogrammet vårt måtte legges om på grunn av det. Vi skulle egentlig vært på et meditasjonssenter denne helgen, men det måtte utsettes og vi håper å få besøkt det om et par uker. Istedenfor har vi dratt til en koselig liten by i sør, vi tok lokaltoget i tre og en halv time, og nå bor vi inni et fort i en by som heter Galle (uttales omtrent som "gåll"). Her er det kjempevarmt, men utrolig fint, og mye roligere enn i hovedstaden. Alle er kjempehyggelige her, og det føles veldig trygt å gå rundt.
I dag, søndag, har vi blitt kjørt rundt av en veldig koselig sjåfør. Vi har sett fiskere på pinne, vært på en utrolig fin teplantasje, besøkt et skilpaddeklekkeri og to tempel. De andre legger nok ut mer detaljerte innlegg om det i morgen, det blir litt for mye hvis jeg skal skrive alt på en gang.
Marianne, Raymond og Ida prøver seg som "fiskere på pinne".
Marianne og Jasmin på teplantasjen.
Ida med en babyskilpadde på skilpaddeklekkeriet.Det går an å trykke på bildene for å se dem større. Stay tuned for flere innlegg snart!
- Gyrid
tirsdag 1. februar 2011
Ankomst i Colombo
Hei, alle sammen! Nå er det ca tre timer siden vi landet på flyplassen i Colombo, hovedstaden på Sri Lanka. Klokken er 06:10 her, og vi sitter i lobbyen på hotellet vårt og venter på å få rom. Vi er på vår andre natt uten søvn nå, og jeg tror de fleste er ganske slitne. Resten av dagen skal vi ikke ha noe opplegg, bare slappe av. I morgen skal vi besøke den norske ambassaden, og på fredag er det nasjonaldag her, så da er det sikkert masse liv i gatene.
Ellers er det egentlig ikke så veldig mye å si om Sri Lanka enda. Det er veldig varmt og jeg er sliten, sulten og tørst, men det blir vel bedre i morgen når vi har fått sovet litt. Håper dere har det bra der hjemme i Norge, og så vil jeg hilse til alle jeg ikke rakk å si ha det til. Glad i dere!
- Gyrid
Ellers er det egentlig ikke så veldig mye å si om Sri Lanka enda. Det er veldig varmt og jeg er sliten, sulten og tørst, men det blir vel bedre i morgen når vi har fått sovet litt. Håper dere har det bra der hjemme i Norge, og så vil jeg hilse til alle jeg ikke rakk å si ha det til. Glad i dere!
- Gyrid
Abonner på:
Innlegg (Atom)